Carina skriver om inspirasjonskilder til historisk krim.

Boka jeg skal fortelle om, er uten tvil en nokså annerledes leseropplevelse. Jeg snublet tilfeldig over den da jeg jaktet på stoff om Kristiania fra slutten av 1800-tallet, og jeg har faktisk lest den flere ganger. Den består av to kriminalhistorier, Pantelaanerens frak og Bankierens pengeskab, med utgangspunkt i Karl Monk, en privat oppdager fra 1880-årenes fargerike Kristiania.

Som krim er den egentlig ikke så forskjellig fra dagens når det gjelder selve historiens gang og tema, men drapene uteblir! Kort fortalt handler den ene historien om en som svindler til seg penger, den andre om falskneri og utpressing. Fortellingene har imidlertid ingredienser som eselkomikere, duedronninger og elektriske sjonglører. Folk var gjerne pukkelrygget, man anvendte lorgnett og sylinderhatt og, på søndager, søndagsfrakk. Dessuten var alle kvinner svakelige, ulogiske og ikke spesielt modige – i alle fall ikke de av god familie (som jo brukte dåneframkallende korsett).

Jeg kan røpe at mysteriene løser seg på forbilledlig vis i ekte Sherlock Holmes-stil, og boka gir et ubetalelig bilde av Kristiania på denne tiden. Selv om Viller/Sparre kanskje smører litt tjukt på for dramatisk effekt, er det en kjerne av sannhet i beskrivelsene som gjør at boka på sitt vis er både lærerik og morsom. Og det er jo litt artig å merke seg at våre stortingspolitikere også tidligere yndet å sysle med krim og spenning.

Ble nysgjerrigheten pirret, er boka å få på et og annet antikvariat og kan dessuten lånes på biblioteket (selv om den åpenbart er fraværende på Wikipedia).

Her er litt om Christian Sparre, for den som vil lese mer om ham:

https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Sparre